superliish

- Jeg fant ut idag at det er varmekabler i gulvet. "HVA HERREGUD, VARME, JEG SKRUR OPP PÅ 30 GRADER JAA!" - var blant annet noe av det jeg tenkte.

- Hm, gardiner hadde vært en god ide. Våknet til en familiemor med sin sønn i bilen rett utenfor vinduene. Hei verden, liker du mitt bustete hår og mitt trøtte tryne? Tenkte meg det.

- Jeg har løpt som en helt i gymmen idag, så jeg kommer mest sannsynlig til å forsove meg imorgen. (Yo, ring meg hvis det skjer!)

-  "Du e du e du e du e du e fra vestre, mann, du e den neste mann" kan jeg synge høyt og skrålende uten å få min mor bankende på døren.

- Infected Mushroom skal ha konsert i Bergen i september. Syns det er en god nok grunn til å bli igjen. (Jeg gjør alt jeg kan for å lage unnskyldninger for å ikke reise på landet tvers.)

- "DU E DEN NESTE MAAAAAANN"

- http://explainthisimage.com/

- Casiokids, Kakkmaddafakka, Kaizers Orchestra (forhåpentligvis, hvis ikke blir det Pagan's Mind) og Rosettball. Helgen blir voldsom, full/stygg og fantastisk.

Da er det aller meste pakket ut av bokser og poser, og ting begynner å falle på plass. Ohyes, jeg har flyttet ut av mitt barndomsrom og rett ned i den edderkoppbelagte kjelleren. Og vet du hva, kjelleren er en leilighet. Her er det ingen trapp til etasjen over, det er to bad, kjøkken, en enorm stue og to store soverom. Leiligheten er faktisk større enn selve boligen familien beholder seg i.

Så her bor jeg. Fortiden helt alene, men senere i februar lusker min storesøster seg inn i det andre soverommet og vi skal bo ilag. Krangling, slåssing eller mord? Nesj, tror det skal gå helt fint å bo med min søster, selv om vi var bitre fiender før.

Jeg må si, jeg elsker dette. Å stå opp alene om morgenen (uten en hysterisk mor utenfor soverommet), smyge meg gjennom huset som en ninja og ikke krangle om tv-kanalene med min far. Og ja, herregud, det beste er vel å slippe det lille monsteret av en snørrklatt av en 11 år gammel shitkid av en bror. Ååh, lykke. Men lykken over å ha kommet inn på Danvik Folkehøyskole er som en godklump i min mage. Livet er herlig.

Glemte jeg forresten å si at jeg har et eget bad? Mwheh.

Hverdagene har begynt å bli trege (og jeg som håpet på et halvår som ville forsvinne så snart det kom). Helgene derimot, vel, de går raskere enn jeg egentlig vil. Heldigvis er vinterferien rett rundt hjørnet, og da skal det bli rolig i hodet, atter en gang.

Fortiden stresser jeg med å skrive søknad til videre skole etter Gymnaset. Jeg har allerede skrevet litt smått om meg selv til Danvik fhs, men nå som jeg leser gjennom det, slår jeg meg selv litt i hodet og vil begynne på nytt igjen. Å skrive postive, oppmuntrende og tiltrekkende ting om seg selv er ikke alltid like lett, ihvertfall ikke når det hele går på smisking. Åuh, det er så rart. "Hyggelig, smilende og arbeidsom jente som rett og slett falt pladask for hva dere tilbyr på skolen" Sant nok, men det blir bare.. merkelig.
Jeg gleder meg noe enormt til å flytte fra nedslitte Os og starte videre et annet sted, med ny pust og andre omgivelser. Men, jeg gruer meg så fælt! Flytte fra det eneste jeg kjenner er vanskelig, og jeg kommer til å savne alt jeg har kjært. For det er her det er, her i den gråe kommunen sør for Bergen.

Så istedet for å virke sykt kjip og lei i stilen, kan dere heller høre 2010 beste sang bare ved å trykke her.

Jajajaja, så tok det en stund før jeg fikk satt fingrene på tastaturet og igjen blogget. Ingen unnskyldning denne gangen, jeg er bare sinnsykt lat. Og mistet motivasjon. Hersens norsklærer. Og lol, layouten. Jeg sier ikke mer.

Livet som attenåring går flott, fantastisk og spennende. Jeg har hatt mine turer ut på både lokale utesteder og nå denne helgen tok jeg en tur ut i Bergen (Hvor jeg forøvrig møtte Fjorden Baby!s vokalist og flippet crazyfan på han, awesome!)
Jeg leser Fuck My Life hver dag, og tenker at livet egentlig ikke er så verst.
Men minusgradene på rommet, vel, de forblir minusgrader og jeg frrrryser.

Nyttårsaften var fantastisk, forresten!

Dette halvåret vil gå fort, veldig fort. Planene for nesten hver uke fremover mot sommeren er nesten på plass, jeg vil få jobb nr.2, og jeg vil gå på eeenormt mange konserter fremover. Busy Lennis, helt klart.
Kaizers Orchestra, Casiokids, Kent (kanskje årets høydepunkt), John Olav Nilsen & Gjengen, Kakkmaddafakka, Mika, Zeromancer (jeg gråt nesten en tåre da jeg så at de nok engang skulle spille på Hulen), HOVE og forhåpentligvis Does It Offend You, Yeah? konserten som blir holdt i Drammen. Men på den konserten vil jeg ikke reise alene på, så.. hvis du skal dit, gi meg en superkul lyd!

Nyttårsforsetter? Njaa. Jeg tenker fremdeles på det, og det igjen vil si at jeg egentlig ikke trenger det. Man holder dem ikke uansett, så jeg får heller bare holde pusten og prøve å tenke klart hvis det er noe!

Og selv om det er 12. januar idag, vil jeg ønske alle et godt nyttår, tjohei!

Kun jeg som sliter med å finne julestemingen? Min aller bestevenn, hvor er du? Jeg savner julehistorier, julepynt fra kriker til kroker og åh.. troen på julenissen. Men i et stort håp om å finne den kjære vennen, hører jeg på julesanger så mye jeg kan (heldigvis er Spotify min julehelt) og å få frem julegnomen i meg. Så, nå deler jeg mine julefavoritter med dere! God advent, godtfolk.

Mamma er en av dem som styrer på med gavepapir, perfekt gavebånd og så videre. Jeg derimot er ikke så flink til sånne ting. Når jeg pakker gaver, får gavepapiret små hull og teipingen går ikke helt etter planen. Så, mamma pleier som oftest å pakke gaver for meg, ehe.
Men tidligere ikveld fikk jeg skikkelig lyst til å pakke gaver. Sånn veldig lyst! Men det viste seg at mamma ikke hadde noe gavepapir (hallo?), og da ble jeg litt trist. Jeg gikk innpå rommet igjen, satt meg ned på sengen og tittet på veggen. Tomt.
I høst ble veggene mine rensket for plakater, både favoritter og slike som.. bare hang der. Det var da tips fra internett overtok tankene mine; det er ikke så lenge siden jeg leste tips om en mer miljøvennlig jul. "Plakater! De kan jo blir brukt som gavepapir, javisst." Jeg hentet saks, teip, såklart gavene og plantet meg godt ved spisebordet. Nå skulle det pakkes!
En eneste nedside med plakter-som-gavepapir, er at plakatene er veldig tykke, og er litt vanskelige å pakke med. Her må deilige bisceps-muskler til (egentlig ikke) og en veldig god teip. Jeg er nå bare redd for at kanskje noen av gavene er ødelagte. Men pyttså, tanken som teller, ekke det?